Delområder for forbrukere
i Norge
Stabilitetsfaktorer
Finansiell
status Betalingserfaring
Demografisk bosted
Demografisk region
Næringsinteresser
Under dette delområdet i scoremodellen tar man hensyn til alder og skatteklasse ved siste skatteligning. Alle analyser som er foretatt på personers betalingshistorikk viser at unge mennesker generelt er dårligere betalere enn eldre.
Dette har delvis sin naturlige forklaring i at unge personer i en etableringsfase er tungt belastet med gjeld fra studier og boligkjøp. Det er åpenbart at dette innvirker på denne gruppens evne til å betale.
Skatteklasse blir også benyttet siden dette sier en del om sivilstatus og forsørgerbyrde. Nedenfor har vi satt opp en forklaring på hva hver enkelt skatteklasse betyr:
 | Skatteklasse 0: Person bosatt i utlandet, men eier fast eiendom eller driver næringsvirksomhet i Norge. |
| Skatteklasse 1: Enslig/ugift uten barn. |
| Skatteklasse 2: Enslige forsørgere eller ektepar hvor den ene ektefellen har kr. 0,- i inntekt |
| Skatteklasse 1E: Ektepar med eller uten barn som er lignet hver for seg. |
| Skatteklasse 2F: Ektepar med eller uten barn, hvor den som tjener minst har en inntekt under ca. Kr. 20.000,-. |
Dette delområdet er viet en sentral plass i scoringmodellen. Modellen tar hensyn til skatteligning for siste år samt endringer i forhold til foregående år. Vi ser på både inntekt og formue.
Undersøkelser som ble foretatt i forbindelse med konstruksjon av scoringmodellen viste at størrelsen på en persons inntekt ikke er avgjørende for om han er en god eller dårlig betaler. Dette betyr at en person med en høy inntekt ikke nødvendigvis er en bedre kunde enn en med lav inntekt.
Større utslag finner vi blant de personer som har ulik formue. En person med netto formue på kr. 50.000,- har sannsynligvis en vesentlig bedre betalingshistorikk enn en person med ingen formue. Dette skyldes blant annet at vi i vår skatteligning ikke opererer med negativ formue (gjelden overstiger ligningsverdien av formuesgjenstandene).
Et annet viktig område i modellen gjelder betalingserfaring hvor vi undersøker om den omspurte er registrert med betalingsanmerkninger. Modellen tar hensyn til hvilken type anmerkning som er registrert, antall og alder.
DB Norge legger ned store ressurser i å ha en så komplett og korrekt betalingsanmerkningsdatabase som mulig. Forklaring på de forskjellige anmerkningskodene finner du under tolkningsguiden.
En vesentlig mindre del av scorekortet omfatter demografisk informasjon på bosted og region. Demografisk informasjon på bosted innebærer at modellen undersøker gjennomsnittlig inntekt, formue og alder på personer under hvert enkelt postnummer i Norge.
En person som er bosatt på et postnummer hvor det bor mange personer med sterk økonomi får en positiv scorepåvirkning i delområdet.
Vi vil imidlertid påpeke at denne typen informasjon ikke er vektlagt mye i modellen. Det er den omspurtes alder, skatteligning og betalingsanmerkninger som hovedsaklig vektlegges.
I likhet med demografisk bosted er ikke demografisk region vektlagt mye i modellen ved beregning av scorepoeng.
Demografisk region innebærer hensyn til aktuell informasjon om kommunen personen er bosatt i. Informasjon på kommunenivå omfatter en oversikt over hvor mange foretak som går konkurs eller blir avviklet og i gjennomsnitt hvor mange inkassosaker som finnes på både personer og foretak.
Vi vil igjen påpeke at denne informasjonen blir lite vektlagt i modellen. Grunnen til at dette er tatt med skyldes at sannsynlighet for at en innbygger i en kommune vil pådra seg betalingsanmerkning varier med hyppigheten av inkassosaker pr. inbygger.
Under dette delområdet foretar modellen en undersøkelse om en person er registrert med styreverv, daglig ledelse eller eierforhold i et eller flere foretak.
Dersom dette er tilfelle blir det undersøkt hvilken rating (kredittverdighet) foretakene har. En person som er involvert i et foretak med god rating får høyere score en om man er involvert i et foretak med dårlig rating, eller som eventuelt har gått konkurs.
Undersøkelser i forbindelse med konstruksjon av scoringmodellen viste at det er en meget klar sammenheng mellom en persons betalingsadferd og hvilken rating det er på foretakene personen har næringsinteresser i. Dette området i modellen påvirker mest med unntak av omspurtes egne informasjonselementer.
