|
|
||||||
| Norsk lovgivning
Inneholdet i et kredittopplysningsregister Inneholdet i et kredittopplysningsregister er regulert i bestemmelsene i personregisterlovens §11. Et kredittopplysningsregister kan kun benyttes i virksomhet som har til hensikt å gi informasjon som belyser kredittverdighet eller økonomisk vederheftighet (personregisterlovens § 13). Saklig behov for kredittopplysninger I henhold til norsk lovgivning (personregisterlovens § 17 m.m.) kan en kreditt-opplysning kun bestilles av den som har saklig behov for å bestille opplysningen. Kravet til saklig behov gjelder ved bestilling av opplysninger både på fysiske og juridiske personer. Gjenpartsplikt I henhold til personregisterlovens § 19 skal D&B i visse tilfeller sende ut et såkallt gjenpartsbrev til den omspurte. Gjenpartsbrevet skal sendes ut når D&B leverer ut en kredittopplysning om en fysisk person som ikke er nærings-drivende, dvs. forbruker. Av gjenpartsbrevet skal det fremgå hvilken informasjon som er registrert på den omspurte hos D&B og informasjon om som var bestiller av opplysningen. Om informasjon om en fysisk person som er interessent (styreformann eller daglig leder som eier mer enn 20% i foretaket) benyttes ved beregning av rating eller scoring for foretaket skal et gjenpartsbrev sendes til interessenten. Av gjenpartsbrevet skal ved siden av navn på bestiller fremgå hvilken informasjon om interessenten som har blitt benyttet ved beregningen. Tillatelse til å føre personregister For personregistre som føres i privat sektor må man søke Datatilsynet om tillatelse som en hovedregel. Visse typer av registre er dog unntatt denne regel (f.eks. kunderegister, medlemsregister samt lønns og personal-register). Rett til innsyn og retting Den som fører et personregister er pliktig til å rette alle feilaktigheter og på forespørsel fra den enkelte levere et registerutdrag som viser hvilken informasjon som er registrert på den enkelte. Sanksjoner Om kredittopplysninger bestilles i strid med bestemmelsene i person-registerloven kan konsekvensene bli at D&B ikke lengre kan levere opplysninger til den kunde som har brutt mot disse bestemmelser. |
|||||||
| Svensk lovgivning
Personopplysninger: Legitimt behov En personopplysning (en kredittopplysning om en "privatperson", dvs. en som ikke er næringsdrivende eller interessent, se nedenfor) kan bare bestilles av den dom har et såkallt legitimt behov for opplysningen. Dette innebærer at den som bestiller en personopplysning skal ha inngått en kredittavtale eller at bestilleren av opplysningen har en annen grunn til å gjøre en økonomisk bedømmelse av den omspurte. En kredittgiver kan ha et legitimt behov for å bestille en personopplysning om en kredittsøker, utleier kan ha legitimt behov for å kontrollere en mulig leietager, et borettslag kan ha legitimt behov for å kontrollere et medlem, en arbeidsgiver kan ha legitimt behov for å kontrollere en person som skal ansettes og gis et økonomisk ansvar osv. Opplysninger om næringsdrivende og interessenter En kredittopplysning om en næringsdrivende eller en interessent (Adm.dir, styremedlem, firmategner, aksjonær eller andre med vesentlig innflytelse i en næringsvirksomhet) kan bestilles utan noe krav til at bestiller skal ha et legitimt behov for opplysningen. Opplysningskopi Når en kredittopplysning om en fysisk person blir levert ut skal man i henhold til bestemmelsene i Kredittopplysningslovens § 11 sende en kopi av opplysninger som er levert ut til den omspurte. Av kopien skal det også fremgå hvem som har bestilt opplysningen. Fra og med den 1 oktober 1997 skal en slik kopi også sendes ut når det er levert opplysning på et ansvarlig selskap. Sanksjoner Om kredittopplysninger bestilles i strid med bestemmelsene i kredittopplysningsloven kan konsekvensene bli at D&B ikke lengre kan levere opplysninger til den kunde som har brutt mot disse bestemmelser.
Personregister og registeransvar Dataloven inneholder bestemmelser om personregister, dvs. register over fysiske personer som føres ved hjelp av elektronisk databehandling, ED&B. Registeransvarlig er "den for hvilkens virksomhet" et register føres. Dette betyr normalt at det er det foretak eller den organisasjon der registeret benyttes som er registeransavrlig. Ansvaret for at foretaket følger sine forpliktelser ligger hos foretaksledelsen. Observer at den som lagrer personinfromasjon på eget datamedium altså ansvarer for at bestemmelsene i dataloven følges. Lisens og tillatelse For å kunne føre et personregister kreves at den registeransvarlige har lisens. Utover lisens kan en særskilt tillatelse beøves for et register som
Datainspektionen (tillatelse- og tilsynsmyndigheten) gir lisenser og utdeler tillatelse. Innsyn og retting Den som fører et personregister er skyldig i å rette alle feil og på forespørsel fra den enkelte levere et registerutdrag som viser hvilken informasjon som finnes registrert på den enkelte. |
|||||||
![]()